høytaler

Origem: Wikcionário, o dicionário livre.

Norueguês Bokmål[editar]

Substantivo[editar]

høytaler, masculino

  1. alto-falante.

Declinação[editar]

    Substantivo masculino do 2º grupo (-s/-e)
norueguês bokmål
Caso Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
Nominativo (en) høytaler høytaleren høytalere høytalerne
Genitivo (en) høytalers høytalerens høytaleres høytalernes

Etimologia[editar]

De høy ("alto") + taler ("falante").
Obtida de "https://pt.wiktionary.org/w/index.php?title=høytaler&oldid=2700484"