være

Origem: Wikcionário, o dicionário livre.

Índice

[editar] Dinamarquês

[editar] Verbo

være

  1. ser;
    At være eller ikke at være ("ser ou não ser")
  2. estar.

[editar] Conjugação

Imperativo (Imperativ)
vær
Infinitivo (Infinitiv)
være
Presente (Præsens)
er
Imperfeito (Imperfektum)
var
Perfeito (Perfektum)
har været


[editar] Etimologia

Do Nórdico Antigo, vera.

[editar] Norueguês

[editar] Verbo

være

  1. ser;
    Å være eller ikke være er spørsmålet. ("ser ou não ser é a questão.")
  2. estar.
    Jeg har vært i Norge i fire måneder ("Eu estive na Noruega por quatro meses.")

[editar] Conjugação

[editar] Etimologia

Do Nórdico Antigo, vera.